For barna, ungdommene og unge voksne som trenger helsehjelp, er det viktig at vi har kapasitet i tjenestene for både rask og god hjelp. Det er vårt klare inntrykk at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten gjør sitt ytterste for å møte behovene.
Vi vurderer økt fare for pasientsikkerheten i situasjonen tjenestene står i nå. Med bakgrunn i sikkerhetsteori, tall og innhentede beskrivelser, ser vi at presset på helsetjenesten øker risikoen i pasientbehandlingen på flere måter.
- Mindre tid pr. pasient – forløp strekkes ut i tid, og det er ikke tilstrekkelig hyppighet i konsultasjonene. Det kan også være en risiko at hver pasient får færre konsultasjoner enn behovet tilsier.
- Press på utskriving – pasientbehandling kan bli avsluttet for tidlig.
- Press på å overføre pasienter som fyller 18 år til psykisk helsevern for voksne. Overganger innebærer en risiko.
- Lengre ventetid – barn og unge kan bli sykere mens de venter på hjelp.
- Mindre fleksibilitet i tilbudet – de som ikke kan nyttiggjøre seg av standardtilbudet faller ut av behandling.
- Mindre ressurser til ettervern – økt risiko for tilbakefall og "svingdørspasienter".
- Manglede kapasitet til foreldreveiledning og -støtte.
Det er også flere forhold som påvirker kapasitet og kvalitet.
- Større press på hver enkelt behandler/spesialist i spesialisthelsetjenesten.
- Slitne medarbeidere - mange søker seg til arbeidsplasser med mindre press.
- Vanskeligere å beholde spesialisert og kompetent personell, særlig psykologspesialister og leger. Rekrutteringsutfordringene som var der før pandemien i spesialisthelsetjenesten, er forsterket.
- Medarbeidere i spesialisthelsetjenesten har kortere fartstid, antall erfarne spesialister pr. nyansatt er redusert.