Vi har gjennom pandemien fått bevist at det finnes vilje og evne til omstilling, både i helsetjenesten og andre samfunnssektorer. En krise kan være en gyllen mulighet til å tenke nytt. Hva som blir den nye normalen er det enda ingen som vet. Tjenestene er inne i en krevende fase, men det ligger også et mulighetsrom her, og vi ønsker å løfte fram tre budskap.
Måling av effekt
Å bruke kvantitative mål for å si noe om kvalitet har begrensninger. Aktivitetstall fra tjenestene gir ikke alene et fullstendig bilde av risikoen for barn og unge, men det er ofte aktivitetstall som blir brukt i oppfølgingen av helsetjenesten. Hvorvidt barn og unge som mottar behandling faktisk blir bedre og kommer seg videre i livet, er viktig å følge med i tillegg til venteliste- og aktivitetstall.
Forutsigbarhet
Den økte tilstrømningen til psykiske helsetjenester for barn og unge som vi ser, vil ikke være over straks samfunnet går tilbake til en normalsituasjon. I tiden som kommer er det viktig at helse- og omsorgstjenesten skaper forutsigbare rammer, setter inn tilstrekkelige ressurser og bygger kompetanse og kunnskap. Det økte presset på tjenestene vil bestå også etter pandemien. Det økte antallet barn og unge som har utviklet alvorlig psykisk lidelse under pandemien, vil ha behov for tjenester over lang tid.
En sammenhengende tjeneste?
Mange tiltak er satt i verk, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for å kompensere for manglende sammenheng i tjenestene, og for å tette gapet mellom de to nivåene. Men den store diskusjonen er likevel ikke tatt. Ville det være mulig å innføre et mer integrert system, uten de overgangene som et tonivå-system innebærer?
.jpg)