PDF-versjon opprettes. Dette kan ta litt tid.
Tegnet illustrasjon: To personer i samtale, vendt mot hverandre. Den ene er helsepersonell og den andre medarbeider.

Erfaringer fra kollegastøtteordninger

10 Runes historie

Rune var med som ambulansepersonell på en svært dramatisk ulykke, med flere alvorlig skadde pasienter. De fikk lite informasjon om ulykken i forkant av utrykningen. Situasjonen på skadestedet ble opplevd av Rune som både kaotisk og til dels livstruende da faren ikke var over.

«Vi var to biler fra min ambulansestasjon, og på den andre bilen var det også en lærling. Lærlingen fikk helt panikk. Det ble "blåtur" inn til sykehuset med de skadde personene. Da ambulansene ankom akuttmottaket opplevdes situasjonen der også som kaotisk, og det var mange svært sterke inntrykk. »

Rune

Rune forteller videre at mens ambulansepersonellet er involvert i arbeidet på akuttmottaket får de beskjed om at de måtte ta et transportoppdrag for å frakte en eldre pasient til sykehjem. Det ble ikke engang tid til å vaske skikkelig ut av ambulansen. Etterpå dro vi hjem til vanlig tid uten at vi snakket om hva vi hadde opplevd.

«Dagen etter fikk vi debrief, men det ble bestemt at kollegastøtte ikke skulle kobles på. 
Jeg tror det ville ha vært til hjelp med kollegastøtte etterpå, men det må være kultur for deling dersom dette skal fungere. Kollegastøtten må ha veldig god opplæring i sin rolle, for da ville vedkommende ha "overkjørt" sjefen og sagt at det skulle tilbys kollegastøtte. Å skrive prosedyrer for kollegastøtte kan se veldig bra ut på papiret, men hjelper ikke når ordningen ikke blir brukt»

Rune

Det var laget en prosedyre for kollegastøtte, men denne var veldig utydelig, og kollegastøtterollen var ikke spesielt godt definert. Det var blant annet veldig uklart når noe skulle håndteres av bedriftshelsetjenesten og når kollegastøtte skulle kontaktes. Prosedyren ble derfor ikke brukt.

«Det største problemet med kollegastøtte var at det ikke var kultur for å bruke den. Det var en forventning om at dette er jobben din, og dette skal du klare å stå i. Det å være profesjonell innebærer at du ikke skal være emosjonell. Det er viktig å kunne ha anledning til å si hvordan du har det uten å oppleve å bli avfeid. Jeg har opplevd kollegaer med store psykiske vansker som ikke har pratet om dette. Jeg synes mange helsepersonell har en merkelig forventning til seg selv i forhold til hva de skal tåle.»

Rune

Fortsett å lese:Oppsummering

Last ned / skriv ut: