Familien beskriver Ole som en snill og hjelpsom gutt i oppveksten. Han har noen utfordringer på skolen og henvises derfor til PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste), og herfra videre til Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP). Etter overgangen til ungdomsskolen gikk det ikke så bra med Ole. Han begynte å ruse seg og utviklet et blandingsmisbruk som varte inn i voksen alder.
Ole droppet ut av videregående skole det siste året. I 2005 ble han diagnostisert med en alvorlig psykisk lidelse og innvilget uførestønad som ung ufør.
Ole oppsøkte spesialisthelsetjenesten flere ganger i perioden 2010-2011 når han opplevde forverring av sykdommen. Han ble etter hvert lagt inn på tvungent psykisk helsevern og senere overført til en privat institusjon for unge med psykoselidelse. Disse oppholdene varte i til sammen ett år.
I en periode fikk han oppfølging fra kommunale helse- og omsorgstjenester, men dette avsluttet han selv. Han ville ikke ha helsehjelp fordi han ikke oppfattet seg som syk. Han ønsket seg et normalt liv med jobb og familie. Han sluttet med rus på egen hånd noen år før drapene. Etter 2017 tok han kontakt med fastlegen fordi han ønsket å fjerne diagnosen han hadde fått i 2005. Han ble da henvist til spesialisthelsetjenesten som opprettholdt diagnosen.
Ole kom stadig med alvorlige trusler mot foreldrene og hadde hyppig kontakt med politiet. Etter drapstrusler mot ansatte i to butikker, ble Ole tvangsinnlagt i 2019.
Under denne sykehusinnleggelsen, fikk han en annen psykosediagnose og andre behandlingsanbefalinger knyttet til den nye diagnosen. Ole ønsket ikke å ta medisiner. Han ble etter ti dager skrevet ut til poliklinisk oppfølging ved DPS (distriktspsykiatrisk senter). Ved DPS ble imidlertid den opprinnelige diagnosen han hadde før sykehusinnleggelsen opprettholdt. Ole ønsket ikke videre poliklinisk behandling og ga beskjed om at han også ville at diagnosene skulle fjernes.
Ole ble stadig mer isolert. Politiet ila han flere besøksforbud overfor foreldrene. Grunnen var trusler og vold han rettet mot dem. De siste to årene før drapene var han så å si uten kontakt med hjelpeapparatet.
Politiet registrerte flere episoder med trusler, vold og brudd på besøksforbud i perioden etter siste utskrivelse. Oles økonomirådgiver i Nav var bekymret for helsen hans i 2020. Nav-rådgiveren meldte bekymring til helsepersonell som ikke oppnådde kontakt med Ole, og hans daværende helsetilstand var derfor ukjent.
Etter dette levde Ole et isolert liv fram til drapene. I tingrettens dom ble han funnet skyldig i drap og drapsforsøk, og han ble dømt til tvunget psykisk helsevern.
«Det er veldig rart at alt dette her skjedde. Det er jo ikke sånn jeg vanligvis tenker, å drepe mennesker.»
Ole