Rapporten «Mellom pasientens behov og sykehjemmets rammer» tar utgangspunkt i to hendelser ved sykehjem fra ulike steder i landet. “Leif” og “Ragnvald” hadde begge flere sykdommer, og helsetilstanden deres ble gradvis forverret. De bodde på sykehjem fram til de døde. Pårørende var tett involvert og mente at nødvendig behandling og omsorg ikke alltid ble gitt. Ukoms rapport peker på forhold som kan ha betydning for pasientsikkerheten.
– Dagens sykehjem skal ivareta eldre med alvorlig sykdom, skrøpelighet og sammensatte behov. Det stiller store krav til kompetanse, faglige vurderinger og omsorg. Vi må sikre at rammene rundt tjenesten gjør det mulig å ivareta hele pasienten, sier Synnøve Serigstad, fagdirektør undersøkelsesmetode og læring i Ukom.
Krevende å finne riktig behandling
Det er krevende å avklare hvilken type behandling pasienter på sykehjem trenger. Legen må sikre nødvendig helsehjelp, og samtidig unngå behandling som har liten forventet nytte, eller påfører pasienten unødig belastning. Legen må også vurdere pasientens livskvalitet, ønsker og verdier. Disse kan stå i motsetning til hverandre.
Leger og sykepleiere har begrenset kontakt med pasientene. Legens vurderinger av behandling bygger på egne observasjoner og vurderinger, men bygger også på observasjoner fra personalet som følger pasientene i det daglige. De har ikke alltid formell helsefaglig kompetanse eller tilstrekkelig opplæring til å ivareta ansvaret for å observere pasientene.
Trenger kunnskap om omsorgen som uteblir
Høy arbeidsbelastning kan føre til at omsorg blir utsatt eller utelatt. Det kan for eksempel være samtaler, sosial kontakt og individuelt tilpassa aktiviteter. Psykososial omsorg er en viktig del av den helhetlige omsorgen i sykehjem.
Ukoms undersøkelse viser at deler av omsorgen i liten grad er synlig i styringsinformasjonen. Dermed kan konsekvensene av prioriteringene også bli vanskelige for ledelsen å oppdage. Ukom vurderer at dette kan utgjøre en betydelig pasientsikkerhetsutfordring.
– Både administrativ og politisk ledelse trenger kunnskap om mer enn oppgavene sykehjemmene utfører. De må også vite hvilken omsorg som blir utsatt eller utelatt når ressursene er knappe, og hvilke konsekvenser det får for pasientene, sier Serigstad.
Kompetanse i pårørendesamarbeid varierer
Pårørende kan ha viktig kunnskap om sykehjemspasientens funksjonsnivå, sykdomsutvikling, ønsker og verdier. Denne kunnskapen er særlig viktig når pasienten selv ikke kan formidle symptomer og behov. Samarbeid mellom pårørende og helsepersonell kan derfor gi et bedre grunnlag for beslutninger om behandling og omsorg.
Undersøkelsen viser at pårørende og helsepersonell av og til vurderte pasientenes behov og situasjon ulikt, og at pårørendes kunnskap ikke alltid kom tydelig fram i beslutningsgrunnlaget.
Målet med samarbeidet trenger ikke å være enighet, men en felles forståelse av hva vurderingene og beslutningene bygger på. Dersom samarbeidet blir konfliktfylt, kan det belaste både pårørende og helsepersonell og påvirke behandlingsforløpet. Undersøkelsen viser at kompetansen i pårørendesamarbeid varierer.
– Flere trekker særlig fram at det er behov for kompetanse i å håndtere saker der pårørende og helsepersonell vurderer situasjoner ulikt og at samarbeidet er blitt utfordrende, sier Serigstad.
Tre anbefalinger til kommunene
I rapporten gir Ukom tre anbefalinger til kommunene.
- Ukom anbefaler at kommunene sikrer at kompetanse og faglig støtte i sykehjem står i forhold til dagens pasienter.
- Ukom anbefaler at kommunene sikrer at samarbeid med pårørende inngår som en integrert del av det faglige arbeidet i sykehjem, og at pårørendes kunnskap og erfaringer brukes i vurderinger av behandling og omsorg gjennom hele pasientforløpet.
- Ukom anbefaler at kommunene sikrer styringsinformasjon som gir administrativ og politisk ledelse kunnskap om hvordan sykehjemstjenesten ivaretar pasientenes samlede behov, og om hvilke konsekvenser prioriteringer har for pasientsikkerheten i tjenesten.
Les rapporten: Mellom pasientens behov og sykehjemmes rammer
